LaMancha-geit

Utseende hvordan gjenkjenne en

kort, fin, glinsende

Pelsen er kort, fin og glinsende, og bukker kan noen ganger få en litt lengre pels. Kroppen er solid og velproporsjonert, med god melkekonformasjon uten grovhet.53

Personlighet hvordan de er

LaManchaer er kjent for sitt rolige, milde og vennlige vesen. De er intelligente, lette å håndtere og knytter ofte sterke bånd til menneskene sine. Det søte temperamentet gjør dem til en favoritt blant familier og hobbyholdere.643

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Moderat aktivitetsnivå. De trenger daglig plass til å gå, klatre, beite og samhandle. Berikelse som plattformer, tømmerstokker og beitemuligheter hjelper dem å holde seg fysisk i form og mentalt engasjert. Kjedsomhet kan føre til at de tester gjerder og rømmer.4

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Rutinemessig klauvstell, parasittkontroll og vaksinasjon er viktig. Den korte pelsen krever minimalt med stell. Sørg for tørt og rent ly, og unngå overbefolkning. Karantene nye dyr og samarbeid med veterinær om en forebyggende helseplan.4

Hjem hvor de trives best

Sikkert gjerde er avgjørende, da de er sosiale og kan følge etter folk. De trenger et tørt ly beskyttet mot vær og rovdyr. En tørr innhegning med berikelse og trygg beiterotasjon fungerer godt. De tilpasser seg ulike klima.643

Matgrunnlag hva som går i skålen

En grovfôrbasert diett med godt gresshøy eller beite, rent vann og et geitespesifikt mineraltilskudd fritt tilgjengelig. Geiter trenger mer kobber enn sauer, så sauetilskudd er ikke egnet. Selenbehov varierer etter region; rådfør deg med veterinær.46

Company hvem de liker rundt seg

LaManchaer er flokkdyr og må ha minst én kompatibel geit som følgesvenn. Isolasjon fører ofte til stress, brøling og gjerdeutfordring. De er kjærlige og liker menneskelig kontakt, men bør aldri holdes alene.64

Historien hvor det hele startet

LaMancha-geiten ble utviklet i USA tidlig på 1900-tallet, hovedsakelig av fru Eula Fay Frey i California og senere Oregon. Hun avlet kortørede geiter fra lokale besetninger (etterkommere av spanske misjonsgeiter) med importerte melkeraser som Nubian, French Alpine, Toggenburg, Oberhasli og Murcian. Rasen ble offisielt anerkjent 27. januar 1958 med omtrent 200 grunnleggende dyr. Det mest karakteristiske trekket er de svært korte øreflippene, som kommer i to typer: 'gopher-ører' (opptil 2,5 cm, nesten fraværende) og 'alv-ører' (opptil 5 cm med litt brusk).1273

Anerkjent av de offisielle delene

American Lamancha registry

Formelt anerkjent som en rase 27. januar 1958, med rundt 200 grunnleggende dyr.2