Dalesponni

Utseende hvordan gjenkjenne en

dobbel pels

Dalesponnien har en tykk, tett dobbeltpels som blir spesielt kraftig om vinteren for å beskytte mot tøft høylandsvær. Manken og halen er lange, rette og flytende, og når ofte ned til bakken. Kroppen er liten, men svært muskuløs og kraftig, med sterke bein og hover, en rett profil og en kompakt, solid bygning.43

Personlighet hvordan de er

Dalesponnien er kjent for sitt snille, modige, rolige og fornuftige vesen. Den er intelligent, villig og pålitelig, med et stille og vennlig gemytt. Til tross for mot og energi holder den hodet kaldt i trafikk og vanskelige situasjoner, noe som gjør den til en trygg og pålitelig følgesvenn for dyktige ryttere og kjørere.534

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Dalesponnier er aktive og energiske og trenger regelmessig mosjon for å holde seg i form og trives. De utmerker seg i ridning, turer, langdistanseridning, kjøring, sprang og dressur. De trenger plass til å bevege seg og trives best når de får en jobb, enten som rideponni, kjøreponni eller arbeidskamerat. De er seine i utviklingen og er kanskje ikke klare for hardt arbeid før de er seks til åtte år gamle.56

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Regelmessig pelsstell gjennom hele året er viktig, spesielt om vinteren når pelsen er tykk. Bruk en kurrikam, dandybørste, røytekniv og pussbørste for å fjerne smuss, rusk og løse hår. Den lange manen og halen trenger ekstra oppmerksomhet: vask med hestesjampo, balsam og gre forsiktig ut floker for å holde dem blanke og flokefrie. Hovene bør sjekkes og rengjøres regelmessig for å unngå skader eller infeksjoner.4

Hjem hvor de trives best

Dalesponnier er usedvanlig hardføre og kan trives på sparsomt beite i kalde, våte forhold. De trenger tilgang til ly mot ekstremvær, men den tykke pelsen og den robuste konstitusjonen gjør at de kan leve utendørs store deler av året. Sikre gjerder, et tørt hvileområde og god plass til utendørsopphold er avgjørende. De egner seg ikke til å stå på stall hele dagen.32

Matgrunnlag hva som går i skålen

Et kosthold med godt høy eller beitegress, supplert med et balansert kraftfôr om nødvendig, passer. Fordi dalesponnier er nøysomme og kan holde holdet på sparsomt beite, må eiere være forsiktige med å overfôre, da de kan bli overvektige. Friskt vann og en saltstein bør alltid være tilgjengelig.32

Company hvem de liker rundt seg

Dalesponnier er sosiale dyr og bør ideelt sett holdes sammen med andre hester eller ponnier. De knytter sterke bånd og kan bli stresset hvis de isoleres. De er generelt gode med mennesker og kan håndteres av kompetente voksne og tenåringer. Det rolige vesenet gjør dem egnet i familiesammenhenger, men de passer best for erfarne eiere på grunn av styrken og energien.54

Historien hvor det hele startet

Dalesponnien oppsto i de øvre dalene i Penninene i Nord-England, et område hvor blygruvedrift blomstret fra romertiden til midten av 1800-tallet. Disse ponniene ble avlet fra innfødte fjellponnier krysset med skotske gallowayhester og senere Norfolk Roadsters, noe som skapte et sterkt, raskt og stødig kløvdyr som kunne bære 240 pund last over ulendt terreng i opptil 160 kilometer i uken. Da blygruvedriften avtok, tilpasset ponniene seg gårdsarbeid, trakk vogner, ploger og bar tunge lass. Under begge verdenskrigene tjenestegjorde over 200 dalesponnier i hæren. Dales Pony Improvement Society ble dannet i 1916 for å bevare den rene rasen, og stamboken ble åpnet. I dag er rasen klassifisert som kritisk truet av Rare Breeds Survival Trust, og nøye avlsprogrammer er avgjørende for å opprettholde genetisk mangfold.213

Anerkjent av de offisielle delene

Rare Breeds Survival Trust (RBST)

Kategori 1 (Prioritet), kritisk status, færre enn 300 registrerte avlsdyr i Storbritannia1

The Livestock Conservancy (US)

Listet som 'truet' i 2014; status endret innen 20251

Dales Pony Society

Opprettholder stamboken og delvis rase register5