Soaysau

Utseende hvordan gjenkjenne en

ull

Soaysau har en kort, mylende ull som faller naturlig om våren. Pelsen består av grove ytre dekkhår og en fin underull. De er smidige, hjortelignende sauer med slanke bein, korte haler og rene ansikter og bein.456

Personlighet hvordan de er

Soaysau er vaktsomme, sjenerte og nysgjerrige. De er ikke sterke flokkdyr og blir lett skremt, og sprer seg når de blir forskrekket. Med regelmessig, skånsom håndtering kan de bli tamme nok til å spise fra hånden din, men de passer best for erfarne eiere.45

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

De trenger plass til å streife omkring og beite, og trives på blandet vegetasjon eller marginalt beite. Siden de er lette på jorden, er de utmerkede til økologisk beiting. De vil bruke små feltskjul, men søker ly i vått vær.24

Pelsstell og pleie de praktiske delene

De trenger ikke klipping; ullen faller naturlig tidlig om sommeren og kan plukkes (roes) for hånd. Klovene trenger sjelden trimming hvis de holdes på steinete eller slipende underlag. De trenger beskyttelse for lam mot rovdyr som store rovfugler.452

Hjem hvor de trives best

De er kuldehardføre og trives på røft beite, men kan bli overvektige på frodig gress eller korn. De må ikke ha tilgang til rododendron eller asalea, som er giftige. Sikker gjerding er nødvendig fordi de er smidige hoppere.42

Matgrunnlag hva som går i skålen

De spiser gress, busker og annen vegetasjon; de er svært nøysomme og trives på dårlig beite. Tilleggsfôr med korn er sjelden nødvendig og kan føre til fedme. Ferskvann må alltid være tilgjengelig.42

Company hvem de liker rundt seg

De er sosiale dyr og bør holdes i en flokk. Søyer og kastrater kan knytte bånd til menneskelige eiere hvis de håndteres skånsomt, men værer kan bli aggressive under brunsten. De flokker seg ikke som moderne sauer og kan bli stresset av hunder.42

Historien hvor det hele startet

Soaysau kommer fra den avsidesliggende øya Soay i St Kilda-arkipelet vest for Skottland. De er en av de mest primitive sauerasene i Storbritannia, etterkommere av sauer som ankom i bronsealderen. I århundrer levde de vilt på øya, bare av og til jaktet for ull og kjøtt. På 1800-tallet ble noen tatt til parkområder på fastlandet, og i 1963 ble en gruppe hentet fra Hirta for å danne grunnlaget for den nåværende registrerte flokken. I dag er øybestanden stengt for utvandring, men en liten genpool finnes på fastlandet og i Nord-Amerika.124

Anerkjent av de offisielle delene

The Soay and Boreray Sheep Society (UK)

Opprettholder raseregisteret i Storbritannia2

The Livestock Conservancy (USA)

Lister britisk Soay som en sjelden rase4