Amazon Sapphire Pinktoe

Utseende hvordan gjenkjenne en

hår og eksoskjelett

Ungdyr er slående fargerike med en grønn kropp, elektrisk blå bein, rosa leddmarkeringer og en dyp blå bakkropp med rødlige-rosa striper. Voksne blir mer dempet: hunner har en tealfarget ryggskjold med kremfargede kanter, safirblå bein og en svart bakkropp med en rød stripe og kremfargede tigerstriper. Hele kroppen er dekket med fine hår, og de har type II urtikarielle hår.52

Personlighet hvordan de er

Rask og på vakt, men vanligvis ikke aggressiv. Den foretrekker å flykte eller gjemme seg fremfor å stå i mot, selv om den kan fyre av hår eller bite hvis den blir trengt opp i et hjørne. Giften er mild for en New World tarantell. Håndtering anbefales ikke fordi den er rask, skvetten og utsatt for å hoppe.457

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Treklevende og veldig aktiv. Den bygger forseggjorte rørformede silke-retreater og tilbringer mye av tiden med å klatre, spinne netting og pusse opp. Trenger rikelig med vertikal plass og festepunkter for veving.16

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Lite vedlikehold. Hold innhegningen ren og tørr mellom dusjinger. Gi en vannskål som kan nås uten å ødelegge nettingen. Unngå stillestående fuktighet og sørg for god kryssventilasjon. Ikke håndter.14

Hjem hvor de trives best

Et høyt, godt ventilert arborealt bur (minimum 30 x 30 x 45 cm for en voksen). Bruk en korkrør eller barkplate, greiner og løvverk for klatring og veving. Oppretthold moderat til høy luftfuktighet (65-75%) med sporadisk dusjing, men kryssventilasjon er essensielt for å forhindre stillestående luft. Temperatur 21-27°C. Oppbevares alene.152

Matgrunnlag hva som går i skålen

Insektetende. For med sirisser, kakerlakker, gresshopper (hvor lovlig) og andre egnede insekter. Tilby byttedyr nær nettingens tilfluktssted. Voksne spiser en middels til stor byttedyr hver 7-14 dag; småunger spiser mindre byttedyr oftere.152

Company hvem de liker rundt seg

Solitær. Må oppbevares alene fordi samhold kan føre til kannibalisme.2

Historien hvor det hele startet

Opprinnelig klassifisert i slekten Avicularia, ble denne arten flyttet til den nye slekten Ybyrapora. Den kom inn i tarantellholderhobbyen på begynnelsen av 2000-tallet og har alltid blitt ansett som sjelden og litt dyr. Dens slående ungfarge og aktive natur gjorde den raskt til en ettertraktet utstillingsart for mellomavanserte holdere.2