Seksøyet sandedderkopp

Utseende hvordan gjenkjenne en

Eksoskjelett

En robust, flat kropp med en læraktig kutikula dekket av buede setae som fanger sandkorn for kamuflasje. Beina holdes sidelengs som en krabbe, og edderkoppen har seks øyne arrangert i tre par.31

Personlighet hvordan de er

Ekstremt sky og ikke-aggressiv; foretrekker å stole på kamuflasje fremfor konfrontasjon. Imidlertid er den utrolig rask når den blir skremt, og giften er medisinsk betydningsfull, så den må aldri håndteres.45

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Nattaktiv og gravende; tilbringer mesteparten av dagen begravd i sand. Trenger et dypt sandsubstrat for graving og et sikkert, rømningssikkert bur. Ikke et aktivt kjæledyr som krever mosjon.24

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Svært lite vedlikehold. Ingen dusjing eller spesiell fuktighetskontroll nødvendig; hold buret tørt. Rens ut uspist bytte for å forhindre mugg. Bruk lange tang for vedlikehold inne i buret og åpne aldri lokket uten en sikker barriere.4

Hjem hvor de trives best

Et 19-38 liters bur med et sikkert, rømningssikkert lokk (magnetiske eller låsende låser). Fin tørr sand 5-8 cm dyp for graving. Et lite stykke korkbark for valgfritt dekke. Hold ved romtemperatur (21-27°C) med lav fuktighet (30-40%). Ingen ekstra oppvarming nødvendig. Denne edderkoppen er giftig og forbudt i noen regioner; sjekk alltid lokale lover før du skaffer en.45

Matgrunnlag hva som går i skålen

Levende insekter som sirisser, kakerlakker og melormer. Fôr en gang hver 2-4 uke; edderkoppen kan overleve måneder uten mat. Slipp bytte nær hulen og la edderkoppen bakholde den.46

Company hvem de liker rundt seg

Strengt solitær; aldri hus med en annen edderkopp da de vil kannibalisere hverandre. Dette er et utstillingskjæledyr som aldri bør håndteres på grunn av sin potente gift, som inneholder hemolytiske og nekrotiske toksiner som kan forårsake alvorlig vevsskade og indre blødninger. Forbudt i noen land; verifiser alltid lovlighet før du holder.42

Historien hvor det hele startet

Slekten Sicarius ble først beskrevet av Charles Athanase Walckenaer i 1847. Disse edderkoppene regnes som levende fossiler, med en avstamning som går over 100 millioner år tilbake til før oppløsningen av Gondwanaland. I kjæledyrhandelen er Sicarius thomisoides den arten som oftest forekommer, selv om den forblir sjelden og for det meste er villfanget. Fangstoppdrett er uvanlig, og edderkoppen er verdsatt av erfarne eiere for sin unike jaktatferd og ekstreme hardførhet.134