Trapdoor-edderkopp

Utseende hvordan gjenkjenne en

Eksoskjelett

Disse edderkoppene har en blank, polert carapax og bein, mens bakkroppen er matt og litt lodden. De er vanligvis svarte til veldig mørkebrune, noen ganger med en hvit hjerteformet flekk på toppen av bakkroppen. De er nære slektninger av taranteller, men er mindre og mindre hårete.412

Personlighet hvordan de er

Ummidia er generelt ikke aggressive og vil ofte spille død hvis de blir forstyrret i hulene sine. De er sky og hemmelighetsfulle, og tilbringer mesteparten av livet under jorden. De kan gi smertefulle bitt hvis de blir provosert eller håndtert feil, så håndtering bør minimeres.23

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Disse edderkoppene er ikke aktive kjæledyr; de tilbringer nesten all tiden skjult i hulene sine. De trenger ikke mosjon eller berikelse i vanlig forstand, men å tilby naturalistisk dekor som løvstrø oppmuntrer til naturlig atferd.3

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Stellet er minimalt, men spesifikt: oppretthold moderat fuktighet (60-80%) og temperaturer mellom 70-80°F (21-27°C). Sjekk jevnlig substratfuktighet og renhet, og bytt substrat hvis det utvikler seg mugg. Unngå håndtering; observer gjennom innhegningen.3

Hjem hvor de trives best

Bruk et høyt terrarium med minst 15-20 cm dypt substrat (en blanding av jord og sand) for å tillate hulebygging. Legg løvstrø på toppen. Oppretthold fuktighet og temperatur som nevnt. Disse edderkoppene er habitatspesialister og kan bli stresset uten riktige forhold.3

Matgrunnlag hva som går i skålen

Fôr levende insekter som sirisser eller kakerlakker hver en til to uker. De har langsom metabolisme og spiser sjelden. Unngå overfôring.3

Company hvem de liker rundt seg

Trapdoor-edderkopper er solitære og trenger ikke selskap. De er ikke egnet for nybegynnere eller de som ønsker interaksjon. De er vanligvis ikke farlige, men noen arter kan gi smertefulle bitt, så håndter minimalt eller ikke i det hele tatt.3

Historien hvor det hele startet

Ummidia trapdoor-edderkopper har vært kjent for vitenskapen siden 1875 da Thorell først beskrev slekten. De er ikke mye holdt som kjæledyr sammenlignet med taranteller, og de er mindre tilgjengelige i eksotisk kjæledyrhandel. Deres hemmelighetsfulle natur og spesialiserte habitatbehov gjør dem til en utfordring for dedikerte entusiaster snarere enn tilfeldige eiere.43