Indisk påfugl

Utseende hvordan gjenkjenne en

fjær

Hannene er praktfullt farget med et metallisk blått hode og hals, en vifteformet kam og en enorm stjert av forlengede øvre halefjær dekorert med iriserende øyeflekker. Hunnene er for det meste brune med et hvitt ansikt og grønn nedre hals, og mangler den lange stjerten.1

Personlighet hvordan de er

Indiske påfugler er generelt sky og selvstendige, men håndoppdrettede fugler kan bli rolige rundt mennesker. De er ikke koseglade og kan være territoriale i hekkesesongen. De høye ropene, spesielt ved daggry og skumring, kan forstyrre naboer.452

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

De trenger god plass til å gå, skrape, lete etter mat og gjøre korte flygninger. Et trangt bur forårsaker stress og fjærskader. De sover i trær eller på høye sitteplasser.45

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Sørg for sikker utendørsinnhegning med tørt underlag, godt rovdyrvern og forhøyede sitteplasser. Frittgående øker risikoen for biler, hunder og sykdom. Egg klekkes etter 28, 30 dagers ruging ved 37,5, 38,1 °C og 50, 60 % luftfuktighet.46

Hjem hvor de trives best

En stor utendørs voliere eller gårdsinnhegning med sikker gjerding, tørt underlag og høye sitteplasser. De er ikke egnet for innendørs liv. I noen introduserte områder blir de ansett som plagsomme på grunn av støy og rot.42

Matgrunnlag hva som går i skålen

Altetende: frø, korn, frukt, bær, insekter, små krypdyr og gnagere. I fangenskap spiser de kommersielt fjørfefôr supplert med grønt og protein. De kan skade avlinger som peanøtter og tomater.17

Company hvem de liker rundt seg

De lever i små grupper og trives best i par eller små flokker. De kan være territoriale og kan jage mindre fugler. Flokker med blandede arter krever nøye forvaltning.4

Historien hvor det hele startet

Opprinnelig fra det indiske subkontinentet, har den indiske påfuglen blitt beundret i tusenvis av år. Den ble introdusert til Mesopotamia og Palestina rundt 1000-tallet f.Kr., nådde Hellas på slutten av 500-tallet f.Kr., og spredte seg senere over Europa og verden. I India er den beskyttet av religiøse følelser og er et kjent syn i landsbyer og byer. I dag holdes den som en prydfugl på gårder, i volierer og som spesialbakgårdshøns.21