Burgunder-goliathfugleeder

Utseende hvordan gjenkjenne en

eksoskjelett med urticerende setae

En tungbygd edderkopp med et ryggskjold på opptil 40 mm og et beinspenn som kan nå 30 cm. Fargen varierer fra rustbrun til rik burgunderbrun, med rødlige børster på beina og bakkroppen og bleke linjer på beinleddene. Bakkroppen har en tett flekk med piggete, løsrivbare urtikerende hår. Kjevene er massive og giftklørne overstiger en centimeter.31

Personlighet hvordan de er

Til tross for sin skremmende størrelse er burgunder-goliathfugleederen generelt føyelig og sky. Den foretrekker å trekke seg tilbake eller fukte urtikerende hår fremfor å bite, men den kan stridulere (suse), reise seg opp og slå til med de lange giftklørne hvis den blir provosert. Den anbefales ikke for håndtering.32

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Nattaktiv og skumringsaktiv. Den tilbringer mesteparten av tiden i hiet sitt, ofte sittende ved inngangen og venter på byttedyr. Den trenger ikke mosjon, men krever et romslig terrarium med dypt underlag for graving.32

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Minimalt stell. Edderkoppen holder seg ren selv. Holdere må unngå håndtering på grunn av urtikerende hår og giftklør. Bruk fangkopper og barrierer ved vedlikehold. Fjern uspiste byttedyr etter 24 timer.45

Hjem hvor de trives best

Terrariet bør være bredere enn det er høyt, med 10-15 cm fuktighetsbevarende underlag for graving. Sørg for et gjemmested, en vannskål og god ventilasjon. Temperatur 78-82°F, luftfuktighet 70-80%. Sikre terrariet godt da dette er en stor, sterk edderkopp.24

Matgrunnlag hva som går i skålen

Fôr med levende insekter som sirisser, kakerlakker, gresshopper og melormer. Voksne kan spise 10-15 voksne sirisser eller 3 voksne dubia-kakerlakker ukentlig. Av og til tilbys pinkie-mus eller husgekkoer. Edderkoppunger spiser mindre insekter 2-3 ganger i uken.25

Company hvem de liker rundt seg

Solitær. Må holdes alene. Det er ikke et sosialt dyr og trenger ikke selskap.1

Historien hvor det hele startet

Burgunder-goliathfugleederen ble vitenskapelig beskrevet i 2010 fra eksemplarer samlet i Guyana. Den ble raskt populær i kjæledyrhandelen som et mer tilgivende og lettere å avle alternativ til sin nære slektning, goliathfugleederen (Theraphosa blondi). Den store størrelsen og relativt hardføre naturen har gjort den til et ettertraktet utstillingsvirvelløst dyr.67