Tømmermannsmaurkoloni

Utseende hvordan gjenkjenne en

Eksoskjelett

Tømmermannsmaur har et hardt, leddelt ytre skjelett med en innsnevret midje, sterke kjever og bøyde antenner. Kroppen er vanligvis svart, rødbrun eller en blanding av begge, og størrelsen varierer fra små arbeidere til mye større soldater og dronninger.13

Personlighet hvordan de er

Tømmermannsmaur er svært sosiale og samarbeidsvillige innenfor kolonien, og kommuniserer med feromoner. De er nattaktive og kan være defensive, bite og sprøyte maursyre hvis de føler seg truet. I en fangenskapkoloni er de generelt rolige, spesielt dronningen, men arbeidere vil forsvare bolet kraftig.254

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Lavt, de er mest nattaktive og tilbringer tiden inne i bolet eller på jakt i et tilkoblet område. Ingen trening nødvendig utover å tilby et jaktområde.2

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Maur steller seg selv og hverandre sosialt for å fjerne smuss og patogener. Eierens hovedoppgave er å holde et rent, fuktig formicarium og gi fersk mat og vann.2

Hjem hvor de trives best

Et formicarium (maurgård) med tunneler og et separat jaktområde. Temperatur 21-32 °C, fuktighet tilpasset arten. De trenger et mørkt, stille sted. Noen europeiske arter krever en vinterdiapause (kjølig hvileperiode). Ikke giftige, men kan bite; ikke ulovlig å holde i de fleste land, men sjekk lokale regler da noen arter kan være beskyttet.24

Matgrunnlag hva som går i skålen

Altetende, de trenger både protein (døde insekter som melorm, sirisser) og karbohydrater (sukkervann, honning, frukt). I naturen spiser de også honningdugg fra bladlus.62

Company hvem de liker rundt seg

De er eusosiale og må leve i en koloni med en dronning og arbeidere. En enkelt maur kan ikke overleve alene. De kommuniserer via feromoner og samarbeider om yngelpleie, jakt og bolforsvar.23

Historien hvor det hele startet

Tømmermannsmaur har lenge blitt sett på som skadedyr fordi de graver tunneler i fuktig treverk i hus. Men i de siste tiårene har maurholdere (formicarium-hobbyister) begynt å holde dem som kjæledyr, tiltrukket av deres store størrelse, lange levetid og komplekse sosiale atferd. De er ikke domestiserte; fangenskapkolonier startes vanligvis fra en nybefruktet dronning samlet inn etter en paringsflukt.25