Chilensk rosentarantell

Utseende hvordan gjenkjenne en

Hårete, bakkelevende (terrestrisk) edderkopp

En kraftig, mellomstor tarantell dekket av fine hår, med åtte bein, en avrundet bakkropp og et ryggskjold som ofte har en rosa eller kobberaktig glans. Hunnene er mer kraftige, mens modne hanner er slankere og mer langbeinte. I likhet med andre amerikanske taranteller har den spesielle hår på bakkroppen som den kan fyre av som forsvar.213

Personlighet hvordan de er

Vanligvis en rolig, mild edderkopp som foretrekker å bevege seg bort fra problemer heller enn å konfrontere dem. Noen individer er mer nervøse og kan løfte frambeina som en advarsel eller fyre av hår hvis de plages, og de har en tendens til å være ekstra følsomme rett etter et skallskifte. Best å behandle som et dyr å se på heller enn å håndtere ofte.213

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Lav. En nattjeger som tilbringer mesteparten av dagen hvilende i eller nær hiet eller gjemmestedet. Den trenger ingen mosjon utover plassen i innhegningen.21

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Ingen pelsstell nødvendig. Hold en grunn vannskål full, fjern uspist byttedyr innen en dag, og la edderkoppen være i fred rundt skallskifter; voksne dyr bør ikke fôres på omtrent 5-10 dager etter skallskifte. Rengjør avfall ved behov.3

Hjem hvor de trives best

En terrestrisk innhegning som er bredere enn høy, omtrent 3-5 ganger edderkoppens beinspenn for voksne, fylt omtrent halvparten til to tredjedeler med underlag slik at den kan grave, pluss et gjemmested. Romtemperatur på omtrent 20-23 °C passer den. Hold underlaget for det meste tørt for voksne med en vannskål alltid tilgjengelig; edderkoppunger liker litt fuktig underlag.31

Matgrunnlag hva som går i skålen

Levende insekter som sirisser og kakerlakker. Edderkoppunger spiser bitte små byttedyr omtrent to ganger i uken, unge dyr hver 7-10 dag og voksne hver 2-3 uke (noen få sirisser eller én stor kakerlakk). Ville edderkopper tar også andre virvelløse dyr og av og til små virveldyr. Lange frivillige faster er normalt for denne arten.321

Company hvem de liker rundt seg

Solitær. Hold én tarantell per innhegning; den trenger eller ønsker ikke selskap.3

Historien hvor det hele startet

Arten ble vitenskapelig beskrevet av den franske naturforskeren Charles Walckenaer i 1837. I mange år ble et annet navn, Grammostola porteri, brukt for noen liknende dyr, noe som skapte forvirring blant eiere, inntil World Spider Catalog slo det sammen med Grammostola rosea i 2022. Store mengder viltfangede edderkopper ble en gang eksportert billig fra Chile, og den jevne tilførselen gjorde den til den mest vanlige tarantellen i amerikanske og europeiske dyrebutikker, ofte som en førstegangstarantell. Fra mars 2026 har arten blitt oppført på CITES vedlegg II, noe som legger internasjonal handel under et tillatelsessystem.12

Anerkjent av de offisielle delene

World Spider Catalog (as reported by Wikipedia)

Akseptert art Grammostola rosea (Walckenaer, 1837); i 2022 ble Grammostola porteri behandlet som et juniorsynonym.1

CITES

Oppført på Vedlegg II fra 5. mars 2026, så internasjonal handel krever tillatelser.1

Popularitet Beskrevet som trolig den vanligste tarantellaarten i amerikanske og europeiske dyrebutikker, og en av de mest populære og utbredte tarantellaene i kjæledyrhandelen.12