Mexicansk rødknetarantell

Utseende hvordan gjenkjenne en

Hårete, bakkelevende gravende edderkopp

En kraftig, fløyelsmyk svart tarantell med tydelige bånd på beina: hvert bein har ringer av dyp oransje nær kneleddene, etterfulgt av lysere oransje-gule og kremfargede bånd. Bakkroppen er mørk med brunlige hår. Ryggskjoldet er for det meste svart med en rosa-brun kant, eller det mørke området kan være brutt opp i et stjerneformet mønster. Hunnene er merkbart større enn hannene.13

Personlighet hvordan de er

Kjent som en veldig føyelig og stabil tarantell. Unge edderkopper kan være litt nervøse, men trekker seg heller tilbake enn å stå på sitt. Når de blir forstyrret, fykler voksne vanligvis fine hår fra bakkroppen som en advarsel i stedet for å bite, så den nytes best som et utstillingsdyr med minimal håndtering.12

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

Lav. En graver som tilbringer mesteparten av livet i eller nær hiet sitt, og venter på at byttedyr skal passere. Ingen mosjon nødvendig utover et passende innhegning.13

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Ingen pelsstell nødvendig. Hold en full vannskål for unge og voksne, fjern uspist byttedyr, og ikke fôr i omtrent 5-10 dager etter at en voksen har skiftet skall. Rengjør flekkvis etter behov og la den ellers være i fred.2

Hjem hvor de trives best

Et terrestrisk innhegning med mer gulvplass enn høyde, omtrent 3-4 ganger edderkoppens beinspenn på tvers for voksne, fylt halvveis til to tredjedeler med substrat slik at den kan grave et hi, pluss et skjulested. Romtemperatur på omtrent 21-25 °C og moderat fuktighet, hold en del av substratet lett fuktig med konstant tilgang til vann.2

Matgrunnlag hva som går i skålen

Levende insekter som sirisser og kakerlakker. Små edderkopper fôres to ganger i uken, unge hver 7.-10. dag og voksne hver 2.-3. uke (noen få store sirisser eller en stor kakerlakk). I naturen bakholder den store insekter og av og til en liten frosk eller mus fra hiet sitt.23

Company hvem de liker rundt seg

Enslig og territoriell. Hold én tarantell per innhegning.32

Historien hvor det hele startet

Navnet Brachypelma smithi går tilbake til 1897, da Frederick Pickard-Cambridge beskrev en rødkne-tarantell fra Guerrero, Mexico. En svært lik edderkopp fra lenger nordvest ble navngitt Brachypelma hamorii av Tesmoingt, Cleton og Verdez i 1997, men i to tiår ble de vanligvis slått sammen som 'den meksikanske rødkneen', og de fleste rødkneer i kjæledyr-hobbyen ble solgt som B. smithi. I 2017 brukte Mendoza og Francke kroppsdetaljer og DNA-strekkoding for å vise at de to er separate arter, og det viste seg at mange av de kjente fangenskapsrødkneene faktisk er B. hamorii. På grunn av eksportpress ble rødkne-taranteller plassert på CITES Appendix II i 1985, etterfulgt av resten av slekten i 1994. I dag avles arten med suksess i fangenskap.14

Anerkjent av de offisielle delene

Scientific description

Beskrevet som Brachypelma hamorii av Tesmoingt, Cleton og Verdez i 1997; tydelig skilt fra B. smithi av Mendoza og Francke i 2017.1

CITES

Vedlegg II: Meksikanske rødknetarantellaer ble oppført i 1985 (under navnet B. smithi) og alle Brachypelma-arter ble lagt til i 1994.1

IUCN Red List (as reported by Wikipedia)

Vurdert som sårbar.1

Popularitet Lenge populær i kjæledyrhandelen på grunn av sin rolige natur og slående farger.31