Wensleydale-sau

Utseende hvordan gjenkjenne en

Langull fleece

Wensleydale har en lang, skinnende, purlet ull som kan nå bakken på en shearling. Stapellengden er vanligvis 20 til 25 cm, men på renrasede shearlings kan den være opptil 40 cm. Ullvekten varierer fra 4,5 til 6 kg, med shearlings som noen ganger gir opptil 9 kg. Ulla er verdsatt av håndspinnere for sin fine glans og mangel på kemp.45

Personlighet hvordan de er

Wensleydale-sauer er generelt rolige og medgjørlige, men som alle sauer kan de være egenrådige. De er en stor, langsomt modnende rase og kan være litt sta av og til. Med skånsom håndtering blir de tillitsfulle og lette å håndtere.3

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

De trenger god plass til å beite på godt beite. De er hardføre og trives på dalbeite, men krever regelmessig overvåking, spesielt på enger med bjørnebær eller tornebusker, siden den lange ulla lett kan sette seg fast.34

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Klipping er nødvendig en gang i året. Ulla rundt øynene (toppen) bør trimmes regelmessig slik at sauen kan se klart. Bakenden må holdes ren for å forhindre flueangrep; dette kan innebære vask eller trimming av skitten ull (dagging). Ved lamming, trim ull fra søyas jur for å hjelpe lammene med å finne spenen. Regelmessig klauvskjæring er også nødvendig.3

Hjem hvor de trives best

De krever sikre gjerder for å holde dem trygge og for å forhindre at ulla setter seg fast i hekker eller tornebusker. Ly mot ekstremvær er tilrådelig, selv om de er hardføre. God drenering er viktig for å holde føttene sunne. De er ikke egnet for små hager; de trenger en eng eller stor paddock.3

Matgrunnlag hva som går i skålen

Godt gress og høy utgjør grunnlaget for kostholdet. De kan trenge tilleggsfôring, spesielt for voksende dyr, drektige eller diegivende søyer, og dyr som holdes for ullproduksjon. Kraftfôr eller fôrvekster kan gi ekstra protein og energi. Friskt vann må alltid være tilgjengelig.3

Company hvem de liker rundt seg

Sauer er svært sosiale dyr og må aldri holdes alene. Wensleydale-sauer trives i en flokk med minst én følgesvenn. De er en sjelden rase og kan holdes som en del av en bevaringsflokk. Det er ingen juridiske restriksjoner på å holde dem i Storbritannia, men de krever et holdenummer og registrering hos relevant myndighet hvis de holdes kommersielt.34

Historien hvor det hele startet

Wensleydale-rasen går tilbake til en enkelt vær ved navn Bluecap, avlet i 1839 av William Outhwaite i Wensleydale, North Yorkshire. Bluecaps far var en Dishley Leicester-vær og moren en Teeswater-søye. Rasen ble utviklet gjennom 1800-tallet for både ull og sauekjøtt, og ble berømt som en kryssningsvær for fjellflokker. To raseforeninger ble dannet i 1890, men de slo seg sammen i 1920. Antallet gikk ned på 1900-tallet ettersom rollen som kryssningsvær ble mindre, og i dag er den klassifisert som 'i faresonen' av Rare Breeds Survival Trust.241

Anerkjent av de offisielle delene

Rare Breeds Survival Trust (RBST)

Kategorisert som 'i fare'4