Appenzeller Spitzhauben

Utseende hvordan gjenkjenne en

Fjær

En lett, elegant fugl med en slank bygning. Begge kjønn bærer en fremoverpekende fjærtopp på hodet, og i stedet for en vanlig kam har de to små hornlignende punkter. Ansiktet er rent med svært små øreflipper, noe som hjelper til med å forhindre frostskader i kaldt vær.15

Personlighet hvordan de er

Disse hønene er livlige og oppmerksomme, men de kan være litt skvetne og nervøse. De er ikke den koseligste rasen og passer kanskje ikke for små barn, men de er nysgjerrige og liker å utforske. De er uavhengige og foretrekker å streife fritt fremfor å være innesperret.62

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

De trenger god plass og trives best med frittgående. De er sterke flygere og vil vagle seg i trær hvis de får sjansen, så en dekket løpegang eller klippede vinger kan være nødvendig. De er utmerkede til å lete etter mat og vil gjerne søke etter mat.62

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Fjær trenger generelt lite stell, men sjekk toppen for smuss eller midd. Sørg for en sikker coop om natten, og hvis de vagler seg i trær, tren dem til å bruke coopen. Beskytt dem mot rovdyr, da deres lille størrelse gjør dem sårbare.65

Hjem hvor de trives best

De trenger en romslig, sikker innhegning med en dekket løpegang for å forhindre at de flyr ut. De er kuldehardføre, men tåler også varme. Sørg for vagler og ly mot rovdyr. De er ikke egnet for tett innesperring.16

Matgrunnlag hva som går i skålen

De er utmerkede til å lete etter mat og vil finne mye av sin egen mat, inkludert gress, frø og insekter. Suppler med høyproteinpellets og kalsiumrik grus, spesielt for verpehøner. Om vinteren, strø ekstra fôr for å hjelpe dem med å lete.4

Company hvem de liker rundt seg

De er sosiale fugler og trives best i en flokk. De er aktive og nysgjerrige, men kan være skvetne, så skånsom håndtering fra ung alder hjelper. De er vanligvis ikke aggressive, men kan være skeptiske til mennesker.6

Historien hvor det hele startet

Appenzeller Spitzhauben kommer fra Appenzell-regionen i Sveits, hvor den har blitt avlet i århundrer, muligens siden 1600-tallet. Den ble holdt av munker og senere av lokale bønder, verdsatt for sin hardførhet og eggproduksjon. Ved midten av 1900-tallet var den nesten utryddet, men et gjenopprettingsprosjekt på 1980-tallet hjalp til med å redde den. Den ble importert til andre land på 1950-tallet og senere, og i dag er den fortsatt sjelden, spesielt i Nord-Amerika.12

Anerkjent av de offisielle delene

American Poultry Association

Ikke anerkjent1

EE Standard Commission

Anerkjent i flere fargevarianter1