Nymfeparakitt

Utseende hvordan gjenkjenne en

Fjærkledd; slank grå papegøye med høy, luftig kam og lang, spiss hale

Det minste medlemmet av kakadufamilien, med en slank bygning og en lang, avsmalnende hale som utgjør omtrent halvparten av den totale lengden og brer seg ut i vifte under flukt. Den naturlige fargen er en myk brunlig grå med en dristig hvit panel på hver vinge og en rund oransje flekk på hvert kinn. Voksne hanner har et lyst gult ansikt og kam og sterkere oransje kinn, mens hunner beholder et gråere ansikt og viser fine striper under halen. Unge fugler av begge kjønn ser ut som hunner til første myting rundt seks til ni måneders alder. Den tynne, forsiktig buede kammen beveger seg opp og ned med fuglens humør.1246

Personlighet hvordan de er

Nymfeparakitter er vennlige, nysgjerrige og litt komiske, og har en tendens til å knytte et nært bånd til favorittpersonen sin. Mange liker å sitte på skulderen og få hodet og kinnfjærene forsiktig klødd, noe som speiler hvordan ville par steller hverandre. De foretrekker kvitring og plystring fremfor høy skriking, noe som er en grunn til at de passer i leiligheter og for førstegangsfugleiere. Å plystre melodier kommer mer naturlig for dem enn å snakke; noen fugler, vanligvis hanner, lærer noen få ord eller fraser, og noen kopierer huslyder eller synger med på sanger. I villmarken er de sjenerte fugler som stoler på fart og kamuflasje heller enn konfrontasjon, så et rolig hjem passer dem godt.514

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

En sterk, rask flyger som har nytte av regelmessig, overvåket tid utenfor buret hver dag, i et rom gjort trygt og borte fra andre kjæledyr. Nymfeparakitter er naturlige bakkefôrsøkere, så å strø godbiter på papir på bur-gulvet eller i et lekeområde gir dem en tilfredsstillende måte å søke etter mat på.54

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Nymfeparakitter produserer pudderdun, et fint støv fra fjærene, så regelmessig rengjøring rundt buret og et godt ventilert rom hjelper. Tilby regelmessige muligheter for bading eller lett dusjing, hold sittepinner av variert tykkelse for å slite klørne naturlig, og roter leker for å holde fuglen opptatt. Hold bur-gulvet rent, siden fuglen tilbringer tid der med å søke etter mat.15

Hjem hvor de trives best

Et bur stort nok til at fuglen kan strekke og flakse med vingene fullt, med flere sittepinner, mat- og vannskåler og leker. En bred frontdør hjelper, fordi nymfeparakitter kan være skvetne og kan få panikk hvis de presses gjennom en liten åpning. Plasser buret i et rom som er i bruk, slik at fuglen er en del av familielivet.5

Matgrunnlag hva som går i skålen

I villmarken spiser nymfeparakitter mest små frø samlet på bakken, spesielt akasie- og gressfrø, pluss avlinger som hvete, solsikke og sorghum og litt frukt og bær. Hjemme er et balansert kosthold et godt pellets laget for små papegøyer som base, ferske grønnsaker og litt frukt, og en liten frøblanding gitt med måte, med solsikke som en sporadisk godbit. Ferskvann hver dag.2453

Company hvem de liker rundt seg

En veldig sosial flokkfugl som i villmarken lever i grupper fra noen få til tusenvis, med par som holder sammen hele året. En kjæledyrnymfeparakitt trenger daglig selskap, enten det er å bli snakket til, forsiktig klapping eller bare å dele et rom med menneskene sine, og mange trives med en annen nymfeparakitt som selskap.345

Historien hvor det hele startet

Nymfeparakitter kommer fra det tørre innlandet i Australia, hvor de også er kjent som quarrion og weero. Europeiske naturforskere beskrev fuglen på slutten av 1700-tallet, først Gmelin i 1788 og deretter Kerr i 1792, hvis artsnavn hollandicus refererer til New Holland, det gamle nederlandske navnet på Australia. I 1832 ga Wagler den sin egen slekt, Nymphicus, en hyllest til de mytiske nymfene, som reflekterer hvor sjarmerende tidlige europeere fant den. Fordi den formerer seg lett i fangenskap, ble nymfeparakitten en av de mest utbredte kjæledyrpapegøyene i verden og koster mindre enn de fleste andre papegøyer. Oppdrettere på 1900-tallet begynte å fiksere fargemutasjoner: pied dukket opp i California i 1949, kanel på 1950-tallet, lutino i 1958 og perle i 1967, og i dag er mer enn tjue mutasjoner etablert, flere funnet bare i Australia. Moderne genetiske studier bekreftet at nymfeparakitten, til tross for sin parakittlignende form, er en ekte kakadu plassert i sin egen underfamilie.15

Anerkjent av de offisielle delene

IUCN Red List

Livskraftig. Den ville bestanden beskrives som rikelig og stabil, og ser ut til å ha dratt nytte av vanningspunkter på gårder i sitt utbredelsesområde.2

American Cockatiel Society

Grunnlagt i 1976 og beskriver seg selv som den eldste internasjonale cockatiel-foreningen i Amerika. Den tjener både kjæledyreiere og utstillere og holder spesialutstillinger.7

Taxonomy

Beskrevet av Gmelin i 1788 som Psittacus novaehollandiae og av Kerr i 1792 som Psittacus hollandicus. Wagler plasserte den i sin egen slekt Nymphicus i 1832. Molekylært arbeid plasserer den i kakaduefamilien Cacatuidae, i sin egen underfamilie Nymphicinae.1