Johnson hoppeedderkopp

Utseende hvordan gjenkjenne en

Eksoskjelett

En kompakt, robust edderkopp med en hovedsakelig svart kropp og en livlig rød bakkropp. Hannens bakkropp er helt rød, mens hunnen har en svart stripe nedover midten av det røde. Kjevene (chelicerae) er en slående, iriserende tealfarge. Noen individer kan ha små hvite eller gule prikker på bakkroppen, kantet med en tynn blek linje.13

Personlighet hvordan de er

Generelt sky og rask til å flykte fra mennesker. Den er ikke aggressiv, men kan bite hvis den blir provosert; bittet er smertefullt, men ikke medisinsk betydningsfullt, og forårsaker bare lokal hevelse eller mild hodepine. Den rapporteres å være litt mer defensiv enn noen andre hoppeedderkopper.34

Daglig aktivitet hvor travel en dag ser ut

En aktiv, dagaktiv jeger som trenger plass til å utforske og hoppe. Sørg for et høyt bur med rikelig med vertikale overflater, greiner og løvverk. Den trenger ikke et stort territorium, men setter pris på berikelse som korkbark og silkeplanter.16

Pelsstell og pleie de praktiske delene

Svært lite vedlikehold. Buret bør holdes rent for rester av byttedyr. En grunn vannskål med en svamp eller dusjing en eller to ganger i uken gir hydrering. Ingen spesiell pelsstell er nødvendig.3

Hjem hvor de trives best

Et godt ventilert terrarium på minst 20x20x30 cm for en enkelt edderkopp. Sørg for substrat av kokosfiber eller torvmose, og inkluder gjemmesteder som korkbark og silkerør. Temperatur 21-27°C, fuktighet 50-70%. Edderkoppen bygger rørformede silke reir under steiner eller ved på bakken, så sørg for et tilfluktssted. Ikke giftig for mennesker, men håndter med forsiktighet.13

Matgrunnlag hva som går i skålen

Euryfag rovdyr som lever av et bredt utvalg av insekter og andre edderkopper. I fangenskap, tilby byttedyr av passende størrelse som fruktfluer, små sirisser, husfluer og møll. Byttet bør være omtrent halvparten av edderkoppens egen størrelse. Fôr hver 2-4 dag for voksne, oftere for unge.16

Company hvem de liker rundt seg

Enslig og kannibalistisk. Hold individuelt, da hunner kan spise hanner og begge kjønn kan jakte på mindre artsfrender. Ingen sosial interaksjon er nødvendig.16

Historien hvor det hele startet

Først beskrevet i 1883 av George og Elizabeth Peckham som Attus johnsonii. Den har lenge vært kjent som en av de største og vanligste hoppeedderkoppene i vestlige Nord-Amerika. Dens slående røde bakkropp og tealfargede kjever gjorde den til en favoritt blant tidlige edderkoppforskere. I nyere tiår har den blitt populær i kjæledyrhandelen på grunn av sine dristige farger, aktive natur og relativt enkle stellkrav. Den er ikke et tradisjonelt kjæledyr, men holdes i økende grad av virvelløse-entusiaster.14

Anerkjent av de offisielle delene

World Spider Catalog

Godkjent art, først beskrevet av G. W. Peckham & E. G. Peckham i 1883.7

ITIS

Gyldig art, vanlig navn Johnson-hoppende edderkopp.2